Interessen for katter har i likhet med interesse for andre dyr alltid vært der, men har blitt overskygget av at hunder har alltid kommet i første rekke....

Da en venninne skulle kjøpe rasekatt for over 10 år siden, var jeg med henne på en katteutstilling i Oslo. Jeg som var vant til hunder synes det var mye mas og kjas med kattene og var overrasket over at kattene fant seg i å bli undersøkt til minste detalj.

Det  var på samme utstilling at jeg så en Cornish Rex for første gang; en rød hannkattunge på 3 1/2 mnd. Han var så søt at jeg bare måtte klappe han, og maken til pels hadde jeg aldri kjent; silkemyk og med bølger på ryggen - hvilken effekt!  Han var til salgs, men kr 3.500,- var for mye for en student så katteplanene ble lagt på is inntil videre, og hunden tok mesteparten av tiden. Da den eldste hunden begynte å bli gammel, begynte jeg igjen å ønske meg katt, og jeg leste alt jeg kom over om katter og katteraser. Valget var mellom tre  forskjellige raser; Cornish Rex, Ragdoll og Somali. Ragdoll pga. sitt gode gemytt, omgjengelighet og vakre utseende, Somali fordi det er den vakreste katterase jeg vet om og Cornish Rex pga. den lille røde kattungen for 10 år siden.
Jeg ønsket heller ikke å ha altfor mye pelsstell, da jeg har hunder som krever sitt, så det ble en krøllete liten pus....

Cornish Rex finnes i nesten alle farger, og de er også ganske forskjellige i type. Når jeg nå hadde bestemt meg, var det å finne en seriøs oppdretter. Jeg hadde på forhånd bestemt meg en hunnkatt og den skulle være masket eller sjokolade. Internett ble flittig brukt for å finne informasjon og oppdrettere og Nordiska Rexringens hjemmeside ble jevnlig sjekket for å finne nye kull, men ingen hadde sjokolade eller masket hunnkatt. Alternativene var lilla eller blå-tigret, så jeg kontaktet Magnus Eriksson, Charolai's Cornish Rex i Tystberga, Sverige som hadde et kull med to hunnkatter i sistnevnte farger.

Det ble en blåtigret liten frøken - S* Charolai's Q10 som kom hjem til oss i april 2000. Hjemkomsten gikk over all forventning, selv om jeg brukte veldig lang tid på tilvenningen til hundene for de ble sammen ofte ble litt for intense og forsto ikke at kattungen IKKE var noen ny leke.... Q10 brydde seg lite om oppmerksomheten, for hun var godt vant med hunder fra før. Siden jeg jobber hele dagen, tok det ikke lang tid før jeg fant ut at lille Q10 måtte ha selskap, så en ny katt ble planlagt.

Denne gangen SKULLE det være sjokolade eller masket, og helst av annen type enn Q10 for å ha et bredere grunnlag for fremtidig avl. Slik kom IDP* Golden's Natalia - "GT" til oss i august 2000, og denne gangen aksepterte hundene kattungen uten problemer, så Q10 har vært en god læremester!

Siden man må ha oppdrettsnavn for å få registrert rasekatter her i Norge, søkte jeg om dette kort tid etter at Q10 var i hus, for jeg håpet å kunne bruke det samme jeg har på hund; Avonlea, men det var opptatt, og blant alle forslag jeg sendte inn, var det Enchanting's som ble godkjent av FCI 10.05.00. 

Enchanting betyr sjarmerende/ bedårende/ fortryllende på engelsk; beskrivelser som passer utmerket på en Cornish Rex! Jeg har også hatt en hund med Enchanting i "mellomnavnet" sitt som hatet katter, og fant ut at med det kunne sirkelen sluttes.

Jeg har pr. våren 2003 hatt 3 kull, hvorav to har her hjemme og ett ble født og oppdratt hos S*Kvasikatten i Sverige.